TALLENE DU HAR SETT OM HAVVIND-SUBSIDIER ER FEIL

INNSIKT: Denne saken er for spesielt interesserte, men kan likevel være nyttig hvis du skulle la deg forvirre av ulike tall.

Det er nemlig slik at nesten alt du har lest om hvor mye staten skal betale for utbygging av det første havvind-prosjektet i Søndre Nordsjø II er feil.

Uka før påske vant Ventyr, bestående av belgiske Parkwind og Ikeas investeringsselskap Ingka, auksjonen om å få bygge ut det bunnfaste norske havvindprosjektet.

Les også: Belgiske Ventyr vant Norges første havvind-auksjon

Det er gjerne to tall som går igjen:

• Den garanterte strømprisen på 115 øre per kWh (vinnerbudet)
• Det settes et tak på subsidier på 23 milliarder kroner

Begge disse tallene er kun riktig hvis du lever i fortiden. Det reelle tallet er mye høyere.

Ville fjerne usikkerhet

Forberedelsene til den første auksjonen skjedde i en periode der alle var stadig mer bekymret for inflasjon. Ingen visste hvor stor prisstigningen kom til å bli, ei heller hvor lenge den kom til å være høy.

Er det noe bransjer som skal investere mye penger virkelig hater, er det usikkerhet. Du kan ikke love å bruke titalls milliarder kroner mange år fram i tid, hvis det er mange ting du ikke vet.

Så da regjeringen skulle foreslå hvordan auksjonen for havvind-utbyggingen skulle foregå, ville de fjerne så mye usikkerhet som mulig.

Det klarte de. Men samtidig skapte de et system der det er vanskelig å forstå helt enkle tall.

Endret systemet i siste liten

Rett før påske i fjor, sendte regjeringen et lovforslag til Stortinget der de fortalte hvordan de mente auksjonen skulle foregå.

I dette dokumentet slås det fast at subsidietaket settes til 15 milliarder kroner, og at det tallet skulle prisjusteres fra fra antatt gjennomføring av auksjonen i 1. kvartal 2024.

Men etter at dette blir foreslått, begynte politikerne å forstå at det har blitt mye dyrere å bygge havvind enn man trodde, og at det var en stor risiko for at ingen ville forsøke å få en slik kontrakt.

Dermed gjorde Stortinget to viktige endringer, der kun det ene fikk særlig oppmerksomhet:

• Den maksimale støtten fra staten ble økt fra 15 til 23 milliarder kroner.
• Tidspunktet for inflasjonsjustering ble flyttet fra 1. kvartal 2024 til 1. kvartal 2023.

Disse to endringene førte til en reell økning i subsidietaket, fra 15 til 24 milliarder 2024-kroner, eller 60 prosent.

Les også: Stortingets vedtak om økning av havvind-subsidier

Garanterer for fortidens inflasjon

Løsningen regjeringen kom opp med var at de som skulle by på havvind-auksjonen, ikke behøvde å tenke på inflasjon verken før eller etter auksjonen.

Regjeringen lovet ikke bare at alle tall skulle justeres for inflasjon i tiden fremover, men de skulle også justeres for tilbake i tid.

I kontrakten står det følgende:

«Kontraktsprisen, Minsteprisen, Maksimalt Pristillegg og Maksimalt Prisfradrag skal indeksreguleres én gang i henhold til Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (KPI).

Indeksreguleringen skal baseres på endringer i KPI i perioden fra første kvartal 2023 til det kvartalet ferdigstillelse oppnås i samsvar med punkt [18]. KPI for et kvartal skal baseres på gjennomsnittet for de tre månedene som inngår i kvartalet.

Etter indeksjustering i samsvar med det foregående skal Kontraktsprisen, Minsteprisen, Maksimalt Pristillegg og Maksimalt Prisfradrag ligge fast gjennom Støtteperioden.»

Selve auksjonen foregikk i mars 2024 – altså et helt år etter at inflasjonsjusteringen starter.

Får stor betydning

SSB har i utgangspunktet ikke tall for kvartaler, men deres inflasjonskalkulator viser at prisstigningen fra februar 2023 til februar 2024 allerede har vært 4,5 prosent.

Det betyr at tallene du har hørt så langt, egentlig er mye høyere:

Auksjonen (2023-kroner)	2024-kroner	2030-kroner*
Strømpris	115 øre	120,18 øre	143,5 øre
Strømpris ink mva.	143,8 øre	150,2 øre	179,4 øre
Maksimal støtte	23 milliarder	24,04 milliarder	28,7 milliarder

* Antatt gjennomsnitt inflasjon på 3 prosent.

Om tallene for 2030 er riktig, er det ingen som i dag kan si. For det første er det ikke sikkert at anlegget vil være ferdig i 2030, og justeringen vil foregå fram til det er satt i drift. For det andre er det ingen som vet hvor høy inflasjonen vil være i tiden fremover.

Det faktiske taket vil man først kunne vite etter at prosjektet faktisk er bygget ferdig. Hvor mye staten faktisk må betale, kan man ikke si med sikkerhet før 15 år etter det igjen.

Både maksimal statsstøtte og strømprisen staten garanterer utbygger vil justeres i takt med inflasjonen helt til prosjektet ferdigstilles. Det er ikke satt noen tidsfrist for når prosjektet må stå ferdig, bekreftet energiminister Terje Aasland (Ap) til Nettavisen i januar:

– Vil det være noen tidsfrister for når prosjektet skal stå ferdig?

– Vi vil ha gjennomført dette, vi trenger den kraften. Så det at de ikke kan sitte på prosjektet på ubestemt tid, er viktig.

– Men det vil ikke være noen klare tidsfrister?

– Nei, vi sier ikke at dette skal stå og produsere i 2030. Men vi kommer til å legge opp våre beslutningsprosesser sånn at det er klart hvis de vil bygge til 2030.