STøTTEN BIKKER EN MILLION KRONER PER BONDE: – VANVITTIG HøYT

Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør er på 2,62 milliarder kroner. Snaut to milliarder av dette er økte subsidier.

– Vi må ikke glemme at tilbudet som kommer nå er en økning fra et høyt nivå, sier førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Ivar Gaasland til Nettavisen.

– I 2024 er subsidiene på 27 milliarder kroner. Nå foreslår de å øke dette med nesten to milliarder til, sier han.

Det betyr at subsidiene vil komme opp i 29 milliarder kroner dersom statens tilbud blir stående.

– Nest siste sjanse for Senterpartiet

– Det er et ganske høyt tilbud. Dette er nest siste sjanse for Senterpartiet til å få oppgradert støtten i store steg.

Høsten 2025 er det som kjent stortingsvalg.

Gaasland peker på at bøndene også får støtte gjennom tollvern. Dette gir en såkalt skjermingsstøtte som betyr at bøndene får høyere priser enn hva de ville hatt dersom det var fri konkurranse.

– Skjermingsstøtten utgjør rundt ti milliarder, sier Gaarland

– Hvis dette tilbudet fra Staten går igjennom vil bøndene samlet få en støtte på rundt 40 milliarder. Det er en million kroner per bonde. Det er vanvittig høyt, sier han.

Tilbudet fra Staten legger opp til at en tredel av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper tettes allerede i år. Inntektsveksten staten tilbyr ligger på rundt 70.000 kroner per årsverk.

Det gir en reduksjon i inntektsgapet på 45.000 kroner per årsverk.

– Avtalen vil gi en økning i matprisene på 350 kroner i per år for en gjennomsnittlig husholdning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

– Norsk matproduksjon er viktig

Etter at statens tilbud ble lagt fram, spurte Nettavisen bondelagsleder Bjørn Gimming om Gåslands utregning. Gimming bestrider ikke tallene.

– Er dere næringen som får mest fra staten, Gimming?

– Norsk matproduksjon er viktig. Det har Stortinget nylig slått fast. Både pandemi og krigen som raser i Ukraina viser oss at det å ha en egen matproduksjon er veldig viktig for beredskapen.

– Alle skylder vel på pandemi og krig når de skal ha fram sin sak?

– Jo, men det er ganske stor forskjell på å se en brutal i krig i et av verdens viktigste kornkammer og samtidig da ikke gjøre en vurdering av norsk matproduksjon og selvforsyning, sier Gimming.

– Stortinget har sagt at selvforsyning skal opp. For å det til trenger man bønder og matproduksjon i hele landet. Det må regjeringen møte oss med, også i jordbruksoppgjøret, sier han.

Godt under kravet fra bøndene

Bøndenes krav var på 3,9 milliarder. Nettavisen har tidligere omtalt bøndenes krav om inntektsøkning på 101.500. Det betyr en prosentvie inntektsøkning på hele 19,5 prosent.

Det er nesten fire ganger så høyt som det oppgjøret i eksportindustrien, de såkalte frontfagene. Der endte man på 5,2 prosent.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, vil ikke snakke om lønnsøkning i prosent.– Det å bruke prosentvis sammenligning når det er så stort gap i inntektsmulighetene, mener jeg er et prinsipielt tankekors, sier han.

– Det vil se ut som en høy prosent, men det er mer et tegn på hvor langt jordbruket henger etter andre grupperm, sier Solberg.

Mens Bondelaget er mest opptatt av inntektene, fokuserer Solberg på systemendringer. Han er særlig opptatt av at bønder ikke skal tape penger på overproduksjon.

– Vi reagerer på at det legges til grunn at bøndene skal ta alle kostnader ved overproduksjon uten at vi har verktøy til å forhindre det, sier han til Nettavisen.

– Vil dere at staten skal betale bønder hvis de produserer for mye?

– Vi vil at staten skal gi oss verktøy for å unngå at vi produserer for mye. Og hvis vi ikke får det, er det helt feil at vi skal ta regningen for noe som et system legger opp til å ikke håndtere, sier han.

Øker matprisene med 2,4 prosent

Tilbudet finansieres med en økt bevilgning i statsbudsjettet på 1,944 milliarder kroner, samt en økning i jordbruksavtalens målpriser med 526 millioner kroner. Mesteparten finansieres altså over skatteseddelen.

– I den økonomiske situasjonen folk er i nå legger regjeringen stor vekt på å redusere avtalens innvirkning på matprisene, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Søyland sier avtalen forventes å føre til økte matpriser med 2,4 prosent. Det er litt under anslaget for den generelle prisveksten.

I fjor var bøndenes krav på 6,9 milliarder og det ble til slutt et oppgjør på 4,2 milliarder.

I 2022 var kravet på hele 11,5 og det landet til slutt på 10,9 milliarder. Årsaken til at oppgjøret var så høyt i 2022 var at bøndene fikk dekket økninger i strøm- og gjødselpriser som den gang lå på rekordnivåer.