E-TJENESTEN OM RUSSLAND-RAPPORTER: – KREVENDE

«Forhøyet russisk ambisjon» om å utføre sabotasje på europeisk jord, skrev den britiske storavisa Financial Times søndag. Sveriges statsminister Ulf Kristersson bekreftet at han sitter på samme informasjon.

Den norske Etterretningstjenesten ønsker ikke å kommentere disse rapportene, men beskriver samtidig en utfordrende etterretningssituasjon.

– Sanksjonsregimet og redusert diplomatisk tilstedeværelse i Europa har gitt Russland færre plattformer for samhandling og kontakt med Vesten. Tilgang på informasjon om vestlige og norske forhold avhenger mer av russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester enn før, sier e-tjenestens kommunikasjonssjef, Ann-Kristin Bjergene, til Nettavisen.

Videre sier hun at russiske etterretningstjenester har kartlagt norske mål over flere år, både i det digitale og fysiske rom. Målområdene skal være; norsk politikk, energi, nordområdene, alliert aktivitet og forsvar, i tillegg til norsk teknologi de selv har ambisjoner om å utvikle.

– Russland benytter også et stort antall sivile fartøy i etterretningsoperasjoner. De har legitim adgang tett på norsk infrastruktur og Norges kyst. Det kan være krevende å avdekke om de utfører etterretningsaktivitet ved siden av den lovlige virksomheten.

Les også:

Les også: Putins krig: Tre kritiske feil

– Krigen er ikke lenger bare i Ukraina

Mandag møtte også Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, med pressen sammen med Finlands Petteri Orpo. Hun sier at danskene må være forberedt at krigen i Ukraina ikke bare vil være på samme distanse som den har vært.

– Jeg tror at mange europeere fortsatt tenker at krigen kun foregår i Ukraina, men akkurat nå ser vi mer og mer aggressivitet fra Russland. Vi vil sannsynligvis se hybridangrep på forskjellige området. Det kan være kritisk infrastruktur, sier Frederiksen ifølge Berlingske.

Les også:

Les også: Kremls atomvåpen-melding: – Vesten har gått lei

Vil unngå «krigshandling»

Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, trekker fram jamming av fly i Baltikum og Nord-Norge og cyberangrep, som sabotasjeoperasjoner russerne allerede driver med. Andre etterretningsoperasjoner omhandler blant annet kartlegging av maritim infrastruktur som kommunikasjonskabler i Nordsjøen, rørledninger til kontinental-europa og kabler til vindmølleparker.

Hvor langt russerne er villige til å gå, avhenger av hvor langt de er villig til å gå før de utløser Natos artikkel fem. Røseth tror ikke de vil være villig til å risikere en eskalering på bakgrunn av sabotasjeoperasjoner.

– Hvis risikoen for at de blir tatt, og man kan bevise hvem som står bak er stor, vil de nok være veldig varsomme, sier Røseth.

– Hvor langt kan de strekke seg da med tanke på sabotasje?

– Jeg tror de kan gjøre ganske mye så lenge de er sikre på at man ikke bevise at de står bak. Terskelen for å sabotere viktige rørledninger for olje og gass til kontinentet, er nok over terskelen. Det ville skapt sterke reaksjoner fra Nato. Gjør de det, vil det kunne betegnes som en krigshandling, sier han.

Les også:

Les også: Forsker kritisk til Ukraina-støtten: – Et lappeteppe

Norsk-svensk jernbaneavsporing etterforskes

I desember 2023 og februar 2024 var det avsporinger på Ofotbanen mellom Narvik, og Kiruna i Sverige. På denne strekningen fraktes enorme mengder jernmalm fra Nord-Sverige til den isfrie Narvik-havna. Financial Times skriver nå at den svenske sikkerhetstjenesten Säpo etterforsker om russisk sabotasje var årsaken til avsporingene.

– Vi ser et Russland som tar større risikoer for å oppnå sine mål, men detaljer om spesifikke hendelser kan jeg ikke gå inn på, sier talsperson for Säpo, Fredrik Hultgren-Friberg, til Aftonbladet.

Gruveselskapet LKAB, som driver gruvene i Nord-Sverige, rapporterte at de tapte 100 millioner svenske kroner per dag mens togene ikke gikk mellom Sverige og Norge.

– Det er jo veldig spesielt med to avsporinger på så kort tid, og jernmalmen er veldig viktig for krigsproduksjonen. Det er stål man trenger for å lage pansrede kjøretøy, osv. Skulle Vesten miste noe sånt, så er det alvorlig, sier Røseth, og legger til:

– Hvis det fastslås at det er sabotasje, så vil det jo være naturlig å ha Russland som hovedmistenkt. Hvem andre har interesse av det, sier Røseth.

Norske sårbarheter

Røseth mener Norge er sårbar når det kommer til strømforsyning, kommunikasjonskabler i havet, Svalbard, raffinerier og olje- og gassindustrien.

– Skulle disse bli svekket vil det skape mangler og frykt, hvis man ikke klarer å bevise hvem som står bak. Hvis man har grunn til å mistenke sabotasje, er det viktig at offentligheten får vite om det, og der tror jeg myndighetene i Norge er gode.

Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), men ikke fått svar. I forrige uke kunne PST Vestlandet meddele at de har avdekket flere russiske agenter.

– Vi ser at noe av hensikten til Russland kan være å forberede sabotasjehandling. De opererer i hele distriktet og flytter seg rundt, sa PST-sjef i Vestland, Torgils Lutro.

Les også:

Les også: Tyskland kaller hjem sin ambassadør i Russland etter hackerangrep