EUROPAS ATOMPARAPLY: FRYKTER DONALD TRUMP KAN SNU FULLSTENDIG

SENTRALEN, OSLO (Nettavisen): Hvor avskrekkende er egentlig europeiske Nato-land uten USAs atomparaply i ryggen? Og trenger Europa en egen atomparaply, nå som tilliten til USAs sikkerhetsgarantier er svekket?

Det var tematikken da Institutt for forsvarsstudier (IFS) inviterte til et frokostseminar i Oslo sentrum denne uken.

– I starten av Trump-administrasjonen var det jo diskusjoner om at USA skulle forsøke å endre retning totalt. Selv om det har roet seg litt nå, så er det jo et «worst case-scenario» at USA endrer seg fullstendig, og blir et land som ikke avskrekker Russland, men som aktivt samarbeider med Russland, sier UiO-professor James Cameron.

– Hvor sannsynlig mener du at det er?

– Akkurat nå, i et korttidsperspektiv, så kan jeg ikke se at det skal skje, men de fleste avgjørelsene vi tar i forbindelse med atomvåpen må tas mange år og tiår i forkant. Så på dette tidspunktet, gitt trendene vi ser, er vi nødt til å utvikle kapabiliteter som gir oss muligheten til å ikke lene oss på USA, dersom det er det fremtiden byr på.

– Europa trenger et atombein

Kristin Ven Bruusgaard er sjef for den norske Etterretningsskolen, og deltok også på atomseminaret.

– Den europeiske delen av Nato er nødt til å styrke seg, det har man sett lenge. Det gjelder både den konvensjonelle delen, men også den kjerneaktive delen, sier Ven Bruusgaard.

Hun understreker at uttalelsene er hennes egne, og ikke representerer synet til Forsvaret.

– Jeg tror vi har en tendens til å fokusere på den konvensjonelle delen, fordi behovene der er så akutte. Men jeg tror debatten vi har her i dag, demonstrerer behovet for et sterkt, europeisk Nato-atombein å stå på også.

Les også: Må Russland bruke atomvåpen for å vinne i Ukraina? Dette mener den russiske befolkningen

Tror Frankrike og Storbritannia skremmer

Hvis USA fjernes fra ligningen, er det Frankrike og Storbritannia som utgjør Natos atomkapasitet i dag. Til sammen har de to europeiske landene kun en fjerdedel av Russlands stridshoder.

– Men jeg tror vi skal anerkjenne at fra et russisk perspektiv, så har de britiske og franske atomkapabilitetene en stor strategisk effekt og innvirkning på russiske overveielser. Vi snakker ikke om kapabiliteter som bare kan avskrives totalt, sier Ven Bruusgaard.

Les også: «Nazi-museum»: Slik lurer Putin sitt eget folk

Hun mener også at frykten for at USA kan forlate sine historiske allierte i Europa totalt er noe overdrevet.

– Atomvåpnene som er lagret på Kolahalvøya opptar en viss amerikansk interesse, som gjør at USA sannsynligvis vil fortsette å ønske å avskrekke Russland, sier hun.

Atomarsenalet er plassert i det kalde nord av flere årsaker, trolig også fordi det herfra er kortest vei til storbyene på USAs østkyst.

– Disse atomvåpnene sørger for en amerikansk tilstedeværelse i Europa som faktisk er basert på deres egeninteresse, sier Ven Bruusgaard.

– Jeg er enig i den påstanden slik ting er akkurat nå. Under de nåværende forhold, forblir disse våpnene en trussel. En stor andel av Russlands strategiske atomarsenal er basert på Kolahalvøya, sier Cameron til Nettavisen.

– Så ja, absolutt, for øyeblikket forblir disse våpnene en betydelig trussel mot USA. Spørsmålet er hva som skjer hvis det bredere politiske forholdet skulle endre seg på en betydelig måte. Da vil trusselbildet mot USA endre seg.

– Sluttet å spå etter 2016

Til stede på seminaret var også Pranay Vaddi, som var Joe Bidens spesialrådgiver og en del av USAs nasjonale sikkerhetsråd på fagområdene våpenkontroll og atomvåpen fra 2022 og frem til Trump tok over nå i januar.

– Vi er nødt til å returnere til et sted hvor USA og Russland kan behandle risikohåndtering diplomatisk. Men jeg vet ikke når den verdenen vil eksistere igjen, eller hvordan den vil se ut. Russland har vist mye alarmerende oppførsel de siste årene, og det er et potensial for at ting kommer ut av kontroll, sa Vaddi mot slutten av seminaret.

Han mener Europa absolutt burde ha en «Plan B», der man tar større ansvar for egen sikkerhet.

– Det er en forskjell på den forrige presidenten i USA og den nåværende når det gjelder syn på allianser, spesielt Nato. Det store spørsmålet er om dette er noe som kommer til å fortsette å skje hvert fjerde år. Jeg vet ikke med dere, men jeg sluttet å spå i 2016, sier Vaddi, med henvisning til da Trump ble president for første gang.

Les også: Russland med ny offensiv: –⁠ Største forflytningen på lenge

– Nato mislyktes ikke med å avskrekke

Fra scenen snakket Ven Bruusgaard også om at vi ikke skal undervurdere hvor avskrekkende Natos styrker, både konvensjonelle og kjerneaktive, faktisk er overfor Russland.

– Jeg mener absolutt at vi fortsatt skal ha fullt fokus på å forsterke Europas konvensjonelle styrker, men det finnes en implisitt antagelse i debatten om at vi har mislykkes med å avskrekke Russland. Mange har konkludert med det fordi Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina. Men har vi egentlig noen bevis for den påstanden? Det var ikke Natos oppgave å avskrekke Russland fra fullskala-invasjonen. Ukraina er ikke et Nato-medlem. Og Russland har så langt ikke utført denne typen aggresjon mot et Nato-land, sier Ven Bruusgaard.

– Hva tenker du om dette, Cameron?

– Vel, igjen så snakker vi om med eller uten USA. Kristin har absolutt rett i at med USA ved vår side så har vi nok konvensjonelle kapabiliteter, men faktum er at Europas rolle når det gjelder konvensjonelt forsvar vil bli viktigere og viktigere, også Norges bidrag. Og på toppen av det er vi nødt til å ta hensyn til hva som skjer hvis USA flytter deler av sine styrker til Asia eller trekker seg helt ut av Europa, svarer Cameron.